Nordmenn er verdens beste på pant, men likevel viser en rapport fra Circular Norway at kun 2,4 prosent av Norges ressurser finner veien tilbake i ny produksjon. De beste landene i verden ligger til sammenlikning på over 20 prosent – Nederland ligger for eksempel på 24,5 prosent sirkulæritet.   

“Vi brukte hele 44 milliarder på elektroniske produkter i 2020. Ingen kjøper og kaster like mye elektronikk som oss nordmenn.” NRK – Sløsesjokket. 

 Tre hovedutfordringer ved mobiler og elektronikk 

1. Det ble solgt om lag 1,5 milliarder smarttelefoner på verdensbasis i 2021.  
2. Mennesker og miljø betaler en høy pris for å lage alle mobilene. Klima- og miljøavtrykket til utvinning av ressurser og produksjon av mobiler er ikke bærekraftig.  
3. Avfallet fra elektronikk blir i dag ikke godt nok gjenvunnet og resirkulert. Bare noen få av de over 30 grunnstoffer i telefonen din blir gjenvunnet og brukt om igjen. Resten kastes. 

Stor belastning for miljøet 

I Norge kjøper vi over 2 millioner mobiltelefoner i året, og hver av oss kaster i snitt 26 kg elektronikk. Men telefonens korte levetid har en høy pris for miljø og mennesker. 

Beregninger tilsier at produksjonen av én smarttelefon medfører et utslipp på 110 kg CO2. Ved å reparere en mobil fremfor å erstatte den med en ny, reduseres utslippet med 88 kg CO2 per telefon. Når vi vet at det selges om lag 2 millioner mobiltelefoner i året i Norge, og at det estimeres at hver eneste nordmann vil kjøpe over 40 mobiler i løpet av livet, er det mye å hente på å reparere i stedet for å erstatte med en helt ny mobil.  

Menneskene bak produksjonen  

Den eksplosive veksten i mobiltelefoner og annen elektronikk har også ført til en kraftig vekst i utvinning og forbruk av metaller. Dette påvirker ikke bare skadene som påføres kloden i form av store, dype sår og gruver opp til 3800 meter under jorden. I flere fattige land, og særlig i Den demokratiske republikken Kongo, utvinnes mineraler fra småskala gruvedrift. Her graver fattige familier frem mineralene som brukes til mobilproduksjonen, helt uten nødvendig verneutstyr eller beskyttelse. Videre selges dette til oppkjøpere mot en ussel betaling.  

Utviklingen innen teknologi er lynrask, og har til nå gitt oss mobiler med fantastisk lyd, lys, kamera, hastighet, glass, batteri og vibrasjon. Utfordringene vi står ovenfor skyldes ikke mobiltelefoner alene, men appetitten for metaller og mineraler som trengs til produksjon av all elektronikk, transport, bygg og anlegg. Dette er utfordringer som følger med i telefonen din – og som vi i liten grad har kjennskap til eller kontroll over når vi kjøper en ny telefon.  

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Ser vi på vårt samlede forbruk av elektronikk, er det grunn til å ta utfordringen på alvor. Stiller vi krav til produsentene, blir de også nødt til å ta utfordringene på alvor.  

Veien til en mer bærekraftig verden inkluderer utfordringen med manglende resirkulering av metaller. Forbedringspotensialet er stort, og veien dit er fremdeles lang – men den er mulig!  

Hva kan du selv gjøre?  

Gjennom noen enkle grep kan du bli med på å dempe presset på naturen og menneskene fra elektronikkproduksjon. Under finner du noen tips:  

• Gjør det du kan for å beholde telefonen lengst mulig.  
• Reparer telefonen når den går i stykker, selv om flere hevder det ikke «lønner seg».  
• Kjøp gjerne brukt elektronikk. 
• Still kritiske spørsmål og krav til butikken hvor du kjøper elektronikk, og merket du ønsker å kjøpe – gjerne før du kjøper. Da må de ta spørsmålene fra deg – og mange andre – på alvor.  
• Lever inn brukt elektronikk til gjenvinning, og pant alltid mobilene dine.  
• Still gjerne spørsmål selv til elektronikkbransjen om hva den gjør for å resirkulere alle metallene i telefonen din, ikke bare de det er flest av. Ved å spørre, blir bransjen nødt til både å svare for seg, og ta utfordringene på alvor. 

Velg brukt mobil – alltid!