Mobilsvindel: De vanligste svindelmetodene – og slik beskytter du deg

Mobiltelefonen har blitt en viktig del av hverdagen vår. Vi bruker den til BankID, nettbank, Vipps, e-post, netthandel, sosiale medier og lagrer store mengder personlig informasjon på den. Det gjør mobilen til et attraktivt mål for svindlere.

Samtidig blir mobilsvindel stadig vanskeligere å avsløre. Svindlere kan få det til å se ut som banken ringer, sende SMS-er som tilsynelatende kommer fra kjente virksomheter og lage falske nettsider som ligner svært godt på de ekte.

Blant de vanligste formene for telefonsvindel finner vi spoofing, smishing, vishing og wangiri.

Nkom – informasjon om telefonsvindel

Her forklarer vi hva de forskjellige svindelmetodene betyr, hvilke faresignaler du bør se etter og hva du kan gjøre for å beskytte mobilen, BankID og pengene dine.

Hvorfor har mobilsvindel blitt så vanskelig å oppdage?

Tidligere var svindelforsøk ofte relativt enkle å kjenne igjen. Dårlig språk, merkelige e-postadresser og åpenbart falske nettsider gjorde det lettere å bli mistenksom.

I dag kan svindelforsøk fremstå langt mer profesjonelle.

Svindlere kombinerer teknologi med sosial manipulasjon, også kalt social engineering. Målet er ofte å skape stress, frykt, tillit eller nysgjerrighet slik at du handler før du rekker å tenke deg om.

Du kan for eksempel få beskjed om at:

• bankkontoen din er utsatt for svindel
• BankID-en din må bekreftes
• en pakke venter på betaling
• et abonnement snart blir sperret
• du har penger til gode
• noen har forsøkt å logge inn på kontoen din
• politiet eller banken trenger hjelp fra deg

Fellesnevneren er ofte hastverk.

Smishing – svindel på SMS

Smishing er phishing gjennom SMS og er blant de vanligste formene for mobilsvindel.

Du mottar en tekstmelding som ser ut til å komme fra en kjent og troverdig avsender. Det kan eksempelvis være en bank, et transportselskap, Skatteetaten eller en annen virksomhet du kjenner.

Meldingen inneholder gjerne en lenke og en beskjed som krever rask handling.

Eksempler kan være:

«Pakken din kunne ikke leveres. Bekreft adressen din her.»

eller:

«Vi har registrert mistenkelig aktivitet på kontoen din. Logg inn for å kontrollere transaksjonen.»

Lenken fører imidlertid til en falsk nettside. Målet kan være å få deg til å oppgi kortinformasjon, passord, BankID-informasjon eller andre personopplysninger.

Politiets råd om svindelforsøk

Hvordan kjenne igjen en svindel-SMS?

Vær ekstra oppmerksom dersom meldingen:

• kommer uventet
• inneholder en lenke du blir bedt om å trykke på
• ber deg betale et mindre beløp
• ber deg logge inn med BankID
• hevder at noe blir sperret hvis du ikke handler raskt
• forsøker å skape frykt eller tidspress

Ikke stol på en SMS bare fordi avsendernavnet ser riktig ut.

Spoofing – når svindleren ringer fra et falskt nummer

Spoofing betyr at svindleren manipulerer informasjonen som vises på telefonen din når du blir oppringt.

Dermed kan det se ut som samtalen kommer fra et vanlig norsk telefonnummer eller en virksomhet du kjenner.

Det er nettopp dette som gjør spoofing så effektivt.

Ser du et kjent eller norsk nummer på skjermen, er det naturlig å senke guarden. Men nummeret som vises på mobilen er ikke nødvendigvis det faktiske nummeret personen ringer fra.

Nkom om telefonsvindel og spoofing

At riktig navn eller telefonnummer vises på skjermen, er ikke i seg selv en garanti for at samtalen er ekte.

Er du usikker, bør du avslutte samtalen og selv finne virksomhetens offisielle telefonnummer.

Vishing – falske telefonsamtaler fra «banken»

Vishing, eller voice phishing, er svindel gjennom telefonsamtaler.

En typisk variant er at noen ringer og hevder å være fra banken, politiet eller en annen troverdig virksomhet.

Svindleren kan for eksempel fortelle at:

• noen forsøker å tømme kontoen din
• det er oppdaget mistenkelige transaksjoner
• BankID-en din er kompromittert
• et lån er tatt opp i ditt navn
• pengene dine må flyttes til en «sikker konto»

Deretter forsøker personen å få deg til å oppgi informasjon, godkjenne noe med BankID eller overføre penger.

Svindleren kan fremstå rolig, profesjonell og hjelpsom. Det er en viktig del av manipulasjonen.

Banken trenger ikke BankID-passordet ditt

Vær svært skeptisk dersom noen ringer og ber deg oppgi passord, koder eller annen sensitiv BankID-informasjon.

Er du i tvil: legg på og kontakt banken selv gjennom bankens offisielle kanaler.

SpareBank 1 om telefonsvindel

Olga-svindel – målrettet svindel mot eldre

En variant av telefonsvindel som har fått mye oppmerksomhet, er såkalt Olga-svindel.

Begrepet brukes om målrettede svindelforsøk mot eldre personer. Svindleren kan utgi seg for å være bankansatt, politi eller en annen autoritet og forsøker å bygge tillit hos personen som blir oppringt.

Ofte skapes det samtidig en følelse av at situasjonen haster.

Offeret kan eksempelvis bli fortalt at penger står i fare for å bli stjålet og derfor må overføres umiddelbart.

Snakk gjerne med eldre foreldre, besteforeldre og andre familiemedlemmer om denne typen svindel. Kunnskap om hvordan metodene fungerer kan gjøre det enklere å reagere riktig når telefonen faktisk ringer.

Wangiri – telefonen ringer bare én gang

Har du noen gang fått et ubesvart anrop fra et ukjent utenlandsk nummer som bare ringte én gang?

Det kan være wangiri-svindel.

«Wangiri» betyr i praksis «ett ring og legg på». Svindleren ringer svært kort og håper at mottakeren blir nysgjerrig og ringer tilbake.

Tilbakeringingen kan gå til et kostbart utenlandsk nummer eller en betalingstjeneste.

Derfor bør du være forsiktig med å ringe tilbake til ukjente utenlandske numre, spesielt dersom du ikke forventer en samtale fra landet det gjelder.

Nkom om wangiri og annen telefonsvindel

Quishing – svindel med QR-koder

QR-koder brukes stadig oftere til betaling, menyer, billetter, innlogging og informasjon. Det vet svindlerne også.

Quishing er phishing hvor QR-koder brukes for å lede deg til en falsk nettside.

QR-koden kan blant annet komme via SMS eller e-post. Når du skanner koden med mobilen, åpnes en nettside som kan være laget for å ligne på eksempelvis en bank, betalingsløsning eller offentlig tjeneste.

Deretter blir du bedt om å logge inn eller oppgi informasjon.

Problemet med QR-koder er at du ikke nødvendigvis ser hvor lenken fører før du skanner den.

Behandle derfor en ukjent QR-kode på samme måte som en ukjent lenke.

Microsoft- og supportsvindel

En annen kjent metode er supportsvindel.

Du blir kontaktet av noen som hevder å representere Microsoft, Apple, banken, internettleverandøren eller en annen teknologivirksomhet.

Personen forteller gjerne at mobilen eller datamaskinen:

• har fått virus
• har blitt hacket
• sender ut skadelig trafikk
• har et alvorlig sikkerhetsproblem

Deretter blir du bedt om å installere et program eller en app.

Programvaren kan gi svindleren fjerntilgang til enheten din. Da kan personen i verste fall se hva du gjør, få tilgang til informasjon eller forsøke å manipulere deg videre.

Installer aldri programvare på oppfordring fra en ukjent person som kontakter deg uventet.

Svindel med BankID

BankID gjør det enkelt å identifisere seg og godkjenne handlinger digitalt, men nettopp derfor er BankID også attraktivt for svindlere.

En viktig regel er:

Les alltid hva du faktisk godkjenner med BankID.

Ikke godkjenn en BankID-forespørsel bare fordi personen i telefonen ber deg gjøre det.

En svindler kan fortelle deg at du godkjenner én ting, mens BankID-vinduet viser at du egentlig godkjenner noe helt annet.

Hvis du ikke selv startet handlingen som krever BankID, bør du være ekstra skeptisk.

Tre viktige regler mot mobilsvindel

1. Hold BankID og passord for deg selv

BankID og passord er personlige.

Ikke oppgi passord eller sensitive BankID-opplysninger til noen som kontakter deg på telefon, SMS eller e-post.

2. Ikke trykk på uventede lenker

Får du en SMS som sier at du må logge inn hos banken, betale porto eller kontrollere en konto, trenger du ikke bruke lenken i meldingen.

Åpne heller den offisielle appen selv eller skriv inn adressen til virksomheten manuelt.

3. Legg på og ring tilbake

Blir du oppringt av noen som sier de er fra banken, politiet eller en annen virksomhet og noe føles feil, avslutt samtalen.

Finn deretter det offisielle telefonnummeret selv og kontakt virksomheten direkte.

Dette er spesielt viktig fordi spoofing gjør at telefonnummeret på skjermen kan være manipulert.

Flere tiltak som gjør mobilen sikrere

Selv om ingen sikkerhetstiltak kan stoppe alle svindelforsøk, kan noen enkle vaner redusere risikoen betydelig:

• Hold iOS eller Android og appene dine oppdatert.
• Bruk skjermlås med PIN-kode, Face ID eller fingeravtrykk.
• Bruk unike passord på viktige kontoer.
• Aktiver tofaktorautentisering der det er mulig.
• Ikke installer apper etter instruksjoner fra ukjente personer.
• Vær skeptisk til uventede SMS-er, QR-koder og telefonsamtaler.
• Ikke la deg presse til å handle raskt.
• Kontroller alltid hva du godkjenner med BankID.
  

Hva gjør du hvis du allerede har blitt svindlet?

Har du oppgitt bankinformasjon, godkjent noe med BankID eller overført penger etter et svindelforsøk, bør du reagere raskt.

Kontakt banken så fort som mulig. Banken kan vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å begrense skaden.

Har du oppgitt passord, bør du endre dem. Dersom samme passord brukes flere steder, bør det endres på alle relevante tjenester.

Har du installert programvare som ga en ukjent person fjerntilgang til mobilen eller datamaskinen, bør du avslutte tilgangen og sikre enheten og kontoene dine.

Ved svindel eller identitetstyveri kan det også være aktuelt å kontakte politiet.

Politiets råd om svindel og ID-tyveri

Den viktigste forsvarsmekanismen er deg

Teknologien i mobiltelefoner blir stadig sikrere, men svindlere forsøker ofte å omgå teknologien ved å angripe det vanskeligste sikkerhetsleddet å automatisere: mennesket.

De vil få deg til å bli redd, nysgjerrig eller stresset.

Derfor er kanskje det beste sikkerhetsrådet også det enkleste:

Stopp opp når noen ber deg om penger, BankID, passord eller personlige opplysninger.

En ekte bank, offentlig virksomhet eller seriøs bedrift tåler at du avslutter samtalen og kontakter dem igjen gjennom en offisiell kanal.

Er du usikker, gjør nettopp det.